1500 ,- KR IGJEN TIL FRI FRAKT!

Fri frakt over Kr. 1500,- *
Til kassen
Totalt: 0

Meny

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,00

Av M. Arenstedt og S. Johnsen

Skadedyr, Symptomer og Naturlig Plantevern

Her er en liten oversikt over de 6 vanligste små skadedyrene som forekommer i plantedyrking. 

Kort fortalt om hvordan skadesymptomene ser ut på plantene, og hvordan du kan bli kvitt skadedyrene uten bruk av giftige midler. 

Skadedyrene i dette inlegget tilhører insektgruppene:


Nebbmunner (bladlus)

Trips

Spinnmidd

Edderkoppdyr

Tovinger

Sommerfugler


Bladlus

Vitenskapelig navn: Aphidoidea


Bladlusene suger safta fra plantene for å hente næring. Sugeskadene har ingen stor betydning for planteveksten, men sugingen kan overføre virus fra en plante og til en annen. For eksempel på potetplanter.


Noen ganger skiller de ut et stoff som reduserer planteveksten eller gir en mindre normal vekstdannelse. I tillegg kan ekskrementer fra bladlus som inneholder mye sukker gi grobunn for svertesopp. 

Formeringsevnen til bladlusen er enorm. De har ufullstendig forvandling og kan legge egg, som kan overvintre, eller de kan føde levende avkom. 


Bladlusene utvikler vinger hvis de blir veldig mange i antall på ett sted. Da kan de fly med vinden over lange distanser. Det finnes mange arter, og ofte er artene tilpasset sine vertsplanter. I naturen har bladlusen mange fiender, for eksempel marihøna og gulløye, men bladlusene oppformerer seg mye raskere enn sine fiender.  


Du kan dusje plantene forsiktig med denne såpeblandingen: 

  • 10 l vann
  • 2 dl grønnsåpe
  • 3 dl rapsolje
  • 1 ss bakepulver
  • 2 dråper oppvaskmiddel


Bladlusene er lysegrønne og har ryggrør.

Edderkoppdyr / Spinnmidd

Vitenskapelig navn: Thysanoptera


Edderkoppdyr er på mange måter ulike fra vanlige insekter. De har en todelt kropp som består av hode og bakkropp. De mangler antenner og har annerledes øyne enn vanlige insekter. Edderkoppdyr har fire par bein som er festet mellom hode og bakkroppen. Mange av edderkoppdyrene har evnen til å spinne tråd, og når det blåser kan de henge i tråden og bevege seg fra plante til plante. De orker dette i lange avstander.


Midd er veldig små dyr. Den formerer seg ved å legge egg. Ut av egget kommer det en liten larve, som senere utvikler seg til en nymfe. Midden kan ha flere nymfestadier før den blir voksen. Planter infiseres lett av midden på grunn av evnen den har til å danne spinnetråd og å bruke insekter som transportmiddel. Midden er så liten at den er vanskelig å se. Den suger næring ut av bladcellene og skaden blir synlig som forkrøpet vekst og sølvgrå blad. 


Veksthusspinnmidd, jordbærmidd og ulike gallmidder kan gjøre stor skade på plantene. Midd kan ikke bekjempes med bruk av rovmidd. De største problemene vi har med midd oppstår der vi har store arealer og monokultur uten tilgang til nyttedyr. 


 

Naturlig planteverntips mot bladmidd og midd i frukt er:

  • 1:1 Rapsolje og såpe (for eksempel grønnsåpe)
  • Dusje planten med såpeblandingen 
  • Vann over planten

Trips

Vitenskapelig navn:Thysanoptera


Tripsen er ca. 1-2 mm lang, har en avlang kropp og hårete vinger. Tripsen suger plantesaft ut av blader og blomster, og skadesymptomene vises ved litt avfarging eller sølvfarget felt. Tripsen ligger godt gjemt, og er derfor vanskelig å bekjempe med nyttedyr eller kombinasjon av nyttedyr og middel mot trips. Særlig er det vanskelig med kontaktlimende ark. Siden Trips er såpass vanskelig å bli kvitt er det dessverre ofte man blir nødt til å kaste plantene som er infisert. Trist men sant.

Mellus / hvitfly

Vitenskapelig navn:Trialeurodes vaporarium


Vanligvis skjer formering uten befruktning. 

Bekjempelse: Rovmidd mot mellus kan brukes. Eller dusjing med insektsåpe, gjerne før bruk av rovmidd også. Dusjingen med insektsåpa må repeteres. Her er to oppskrifter til innsektsåpe som kan virke bra, men uten 100 % garanti:


2 blandinger av såpevann mot mellus: 

  • 11 L vann, 2 ss grønnsåpe, 1/2 kork rødsprit
  • 10 l vann, 2 dl grønnsåpe, 3 dl rapsolje, 1 ss bakepulver, og 2 dråper oppvaskmiddel.

Et annet planteverntiltak mot kvitfly er kontaktlimark. Vi i Gartnerbutikken kan anbefale gule limark  fra Nelson Garden.


Fluer  - Kålflue 

Vitenskapelig navn: Delia radicum


Fluene hører til ordenen tovinger. Her finnes blant annet , mygg og fluer. Fluene har fullstendig forvandling akkurat som sommerfugler. Som regel er det larvene som gjør skade. Fluelarver er uten bein og uten tydelig hode. Ute på friland er det særlig kålflue og gulrotflue som er plagsomme skadegjørere. Disse fluene flyr inn i åkeren og legger egg ved rothalsen på plantene. Larvene gnager på røttene. Når rotsystemet blir ødelagt får plantene problemer med opptak av vann og næring, og de visner. I kålrot går larvene inn i rota og gjør denne uappetittelig som mat. 


Det beste naturlige råd mot fluene er vekstskifte. Altså bytte av vekstkulturer.


Sommerfugler

Vitenskapelig navn: Lepidoptera


Blant sommerfugler er de mest fargerike dagsommerfuglene, som vi kjenner best,  men her finnes også insekter som møll, viklere, målere, nattfly og spinnere. 


Noen sommerfugler legger eggene sine på spesielle planteslag fordi larven trenger akkurat denne maten for å vokse opp. For eksempel kålsommerfugl, purremøll og kålfly. Larven hos sommerfuglen har tydelig hode og vorteføtter. Larvene har bitemunn og er planteetere. 


Sommerfugler har fullstendig forvandling. De går fra egg til larve gjennom et puppestadium til ferdig sommerfugl. Sommerfuglene spiser nektar og legger egg på plantene. Det er larven som gjør skade på plantene. Derfor er det viktig å hindre sommerfugler i å legge egg, ved å dekke åkeren med en fiberduk eller insektnett. Se utvalget vårt HER .